Den årlige «sauleitardagen» var tidligare et av haustens store høgdepunkt. Man var ferdig med å få opp poteten og plukke tyttebær, og no skulle sauan heim til gårds.
Det meste av mannfolk stilte opp. Og den viktigaste «uniformen» var ei hespa med tau rundt skuldra.
Langbeinte og raske ungdomma va høgt verdsatt. Det påstås at en viss kar merka seg ut, det påstås at han kunne springe to gonga rundt Stangnesfjellet uten å kvile.
No vil Stonglandet grunneierlag få i gang den årlige tradisjonen igjen, – søndag 17. september. Då stille alle som ønske en dag i skogen i trivelig lag på Solvang kl 10.00. Der fordeles styrkene.
– Ta med kikkert, kaffe, niste og samband (telefon fungerer greit) og godt humør (og pølser for å steike på bål), står det i kunngjøringa.
Hos oss 15. september.
Veldig bra at det blir blåst liv en slik dugnadstradisjon. Sauleitardagen på Stonglandet var alltid den 30. september. Heilt fram i mot 1960 var det sau på så godt som alle gårda og småbruk på Stonglandet. Alle hadde derfor interesse av å delta i leitinga. Samtidig var det nok slik at de fleste helst såg etter sine egne saua, som igjen førte til at alt av sau på Stonglandet gjennom heile sauleitinga blei meir jaga og forskremt enn godt var. Enkelte frihetselskanes saua kom derfor aldri på tanken å komme heim frivillig. Den gongen var all slakting av sau heimeslakt, og dermed uavhengig av prioritering hos Nortura.