Leseran sjøl

Language/dialekt

21 juni 1961 ankom Inger Iversen som ho da heitte, med MS «Stavangerfjord» til New York City. Hennes søster Aud hadde bodd i USA ei tid før dette. Ho hadde bl.a. fortalt at et par sko kosta kun en liten brøkdel av det man måtte betale i Oslo på den tida.
– I Oslo hadde eg vanskelig med å få endene til å møtes, sei ho Inger.
– I USA var det mykje å se og oppleve, – den rette tida for å reise heim kom ikkje, fortell ho videre.
I det meste av sitt lange liv over Atlanteren, har hennes namn vært Inger Mont.

I dag fikk vi denne teksten fra ho.
For den som beherske engelsk, skulle den fortelle det meste om hennes tanka:

LANGUAGE

Above the noisy vacuum-cleaner’s buzz
I bellow out in song, a happy folk-song
and a love song, old ones from long, long ago.

And you, amused, trying to hide your smile,
enjoying the tease, you shout
“your language, you must know
is relegated to a corner of the globe.
It holds no world significance, like English.”

I stop, turn off the old machine.

Sure. I know it doesn’t have as many words.
English is so Big! I think that I shall never learn
all it contains. There seems to be a single word
unique to all that exists, all that was and ever will become,
a word for anything at all that comes to mind.
The universe and everything within it,
so vast, of course no one will ever learn it all.
And if we did, new ones will come along and keep us stumped.

And yet! My own language seems integral to my being.

It’s like a sudden, warm surprise
when now and then it makes a visit on my tongue,
like an old friend, arriving unexpected.

And even now, so many years gone by
there still are times when English isn’t right
for what I think and feel.
When only my own language can adequately say
what’s in my heart.

Indignant now, because I think there’s derision in your smile,
a rolling of your eyes ……..

“You really cannot, don’t even want to understand ….
And I don’t even want to tell you anymore! “

I intimately know the place where it was born.
When time was new, and stillness stood between the northern mountains,
the fjord lay quietly and cold and heard no voice.

At first a laugh was heard. it echoed in the fjell,
made ripples in the sea.
And when the ripples met the strand
It chuckled there around the rocks.

The man who owned the laughter stood there –
listened –
And then he flung a word – far out
that caught the mountains by surprise.
They threw it back and forth between each other,
accepted it, and sent it back to him.

He called another word, they tried it out.
The sharpness of the sound was filed off against the razor rock
And given back to him, more rounded.

The sea suggested. He tried to understand its meaning.
He thought: How shall I answer, how shall I shape its sound?

This way my language first was born.
Each dialect was shaped by its surroundings.
Salty and broad as of the open sea, prone to exaggerations.
The naked skerries, storm-worn boulders made it plain.
Aurora lent it its color. But, blue, predominant and deep
was given by what now is called: The Bluest Hour,
lent us from sparkling winter nights and ice.

Tartness from sour bogs gave it the sting it needed
for making acerbic expression. The steely retort
-edged like a whetted knife, came from the razor cliffs.

But there is much softness in it too, a tenderness suggested
by early swamp-cotton, who bend their silky heads
in summer breezes, turning their meadows silver white.

And so much more! But overall it’s very stubborn
so one must know its nuances and strings
to make it play one’s will, bend to one’s thoughts.

Inger – 2/7/19

________________________________________

Årsmøte i Tranøy Hagelag

Av Rigmor Sellevoll.

Vinter og snø til tross, – vår med såing av planter planlegges tidlig blandt medlemmene i Tranøy Hagelag.

Men først er det årsmøte som står på programmet.

Mandag 25 februar kl 19 er det årsmøte på «Våres kafè» på Stonglandseidet.

Ta med litt til kaffen – samt genvinst til loddsalget, så blir det en sosial stund i tillegg til de vanlige saker som behandles på årsmøte.

Både gamle og nye medlemmer ønskes velkommen i Hagelaget.

Hilsen

styre i Hagelaget.

________________________________________

Politikerne vil selge vår livskvalitet og vårt heimehav for 30 sølvpenger!

Håper alle som er mot de nye oppdrettsplanene i Lemmingvær og Stongoddenområdet, tar seg tid til å møte opp, og overvære kommunestyremøtet Tranøy, i morgen tirsdag 18. desember.
Møtet blir på Vesterfjell aktivitetsenter og starter kl 0900.

Hvis vårt kommunestyre vedtar å selge livskvaliteten vår på Sør-Senja, for 30 sølvpenger, bør de vite at vi sitter å følger med.

Oddgeir Solbø

*********************************************************************************

STAPPFULL AV PÆNG !!

Opplevelsen av å se så djev….. mykkje pænga, sirlig oppstilla i et alminnelig stort pængskap, glømme æ aldri!

Denne opplevelsen gav fiskekjøper og butikkeier Alfred A Pedersen meg på Grunnfarnes en vårdag sist på 1970-tallet.

Æ hadde nettopp tiltrådt den respektable stillingen som Varehandelskonsulent i Troms. Ansatt i Handelsdepartementet med operasjonsbase i selveste Tromsø.

Oppdraget til den statslønna varehandelskonsulenten var å besøke distriktsbutikker, samtale med kjøpmenn, hjelpe med å forbedre butikklokalene, fornye butikkinventar og være pådriver for at disse «kulturinstitusjoner» gikk over til selvbetjening.

Alfred ba meg inn på kontoret – et sted jeg med dyp ærbødighet godt kan kalle «et museum i museet»!! Alfred hadde full oversikt over næringsvirksomheten fra kaikanten, via lageret og butikken, og helt inn på kontoret til pængskapet.

Alfred sa: «Glunt – kom bære inn!! Her e akkurat plass til dæ ved disponentbordet!!»

Så måtte han inn i skapet for å hente nån papira, mens vi snakka om en eventuell oppshaining av butikken. Det synet som møtte mæ, var nesten ubeskrivelig.
Æ e brennsikker på at seddelbunkan med tusenlapper utgjorde millionbeløp – proppfullt skap.
Æ forklarte koffør auan holdt på å komme ut av skolten.
Det va jo ikkje bære risikosport å oppbevare så ukrestelig mykkje pæng i et skap på Grunnfarnes, i tider kor skapsprenging var vanlig lesing i avisene på 1970-tallet.
Det va absolutt galimathias!
«Hør nu her glunt » utbrøt den arbeidssomme og respektable Alfred. – Æ trur han titulerte mæ som Handelsminister !
«Du skjønne det at her på yttersida av Senja så står ikkje bankan i kø!»
«Æ har vorre på Finnsnes å bonkra pæng. Æ har bank der inne. Det har sæ således at feskeran nu framover ska ha oppgjør for fesken. Og da må han Alfred gjøre opp kontant!!»

Det ble en aldeles hyggelig dag/kveld hos han Alfred og fruen. Det endte med overnatting og samtaler om utvikling av butikkdriften. Men også historieutveksling med samhandlingen med folk på den andre sida av Andfjorden.

Bjørnar Sellevold

Pensjonist på Andenes

 

___________________________________________________________________________

Vi merke et visst behov for likevel å ha ei «leseran-sjøl»-sida. Den er herved etablert, – dog som prøveordning