Leseran sjøl

STAPPFULL AV PÆNG !!

Opplevelsen av å se så djev….. mykkje pænga, sirlig oppstilla i et alminnelig stort pængskap, glømme æ aldri!

Denne opplevelsen gav fiskekjøper og butikkeier Alfred A Pedersen meg på Grunnfarnes en vårdag sist på 1970-tallet.

Æ hadde nettopp tiltrådt den respektable stillingen som Varehandelskonsulent i Troms. Ansatt i Handelsdepartementet med operasjonsbase i selveste Tromsø.

Oppdraget til den statslønna varehandelskonsulenten var å besøke distriktsbutikker, samtale med kjøpmenn, hjelpe med å forbedre butikklokalene, fornye butikkinventar og være pådriver for at disse «kulturinstitusjoner» gikk over til selvbetjening.

Alfred ba meg inn på kontoret – et sted jeg med dyp ærbødighet godt kan kalle «et museum i museet»!! Alfred hadde full oversikt over næringsvirksomheten fra kaikanten, via lageret og butikken, og helt inn på kontoret til pængskapet.

Alfred sa: «Glunt – kom bære inn!! Her e akkurat plass til dæ ved disponentbordet!!»

Så måtte han inn i skapet for å hente nån papira, mens vi snakka om en eventuell oppshaining av butikken. Det synet som møtte mæ, var nesten ubeskrivelig.
Æ e brennsikker på at seddelbunkan med tusenlapper utgjorde millionbeløp – proppfullt skap.
Æ forklarte koffør auan holdt på å komme ut av skolten.
Det va jo ikkje bære risikosport å oppbevare så ukrestelig mykkje pæng i et skap på Grunnfarnes, i tider kor skapsprenging var vanlig lesing i avisene på 1970-tallet.
Det va absolutt galimathias!
«Hør nu her glunt » utbrøt den arbeidssomme og respektable Alfred. – Æ trur han titulerte mæ som Handelsminister !
«Du skjønne det at her på yttersida av Senja så står ikkje bankan i kø!»
«Æ har vorre på Finnsnes å bonkra pæng. Æ har bank der inne. Det har sæ således at feskeran nu framover ska ha oppgjør for fesken. Og da må han Alfred gjøre opp kontant!!»

Det ble en aldeles hyggelig dag/kveld hos han Alfred og fruen. Det endte med overnatting og samtaler om utvikling av butikkdriften. Men også historieutveksling med samhandlingen med folk på den andre sida av Andfjorden.

Bjørnar Sellevold

Pensjonist på Andenes

 

___________________________________________________________________________

Vi merke et visst behov for likevel å ha ei «leseran-sjøl»-sida. Den er herved etablert, – dog som prøveordning